Gir vanndunker nok varme i drivhuset om natten?
Drivhus og varmelagring
Vanndunker kan gjøre temperaturfallet i et drivhus mindre brått, men de er ikke en varmekilde. De lagrer overskuddsvarme som vannet har tatt opp tidligere, og avgir noe av den når luften blir kaldere. Hvor mye dette betyr gjennom en natt, må vurderes opp mot vannmengden, temperaturfallet i vannet og varmetapet gjennom hele drivhuset. Et regnestykke gir et nyttig overslag; målinger viser om overslaget passer på stedet.
Avklar før du velger 1
Vann demper temperatursvingninger, men skaper ikke varme
Vann fungerer som varmelager fordi det krever mye energi å endre temperaturen. Når vannet er varmere enn luften og flatene rundt, avgir det varme; når det er kaldere, tar det opp varme. I et drivhus går denne utvekslingen begge veier gjennom døgnet. Etter solnedgang kan varmere vann derfor bidra til at temperaturen faller langsommere, særlig mens forskjellen mellom vannet og omgivelsene er stor. Det stanser likevel ikke varmetapet gjennom glass, rammer, utettheter og gulv. Når vannet nærmer seg temperaturen i drivhuset, avtar varmeavgivelsen. Vannet kan dermed forlenge tiden før rommet blir kaldt, men holder ikke en bestemt temperatur av seg selv.
Effekten avhenger av hva som har varmet vannet først. Et stort kar som bare blir noen få grader varmere på en overskyet dag, har mindre energi å avgi enn samme vannmengde etter en solrik dag. Det er også forskjell på at vannet avgir varme, og at temperaturen ved alle plantene holder seg over en bestemt grense. Luft, jord, beholdere og planter følger ikke samme temperaturkurve. Er vannet kaldere enn luften ved solnedgang, tar det opp varme fra luften fram til omgivelsene blir kaldere enn vannet. Når du planlegger plass til dunker, må du dessuten skille mellom oppbevaringsplass og varmelagring. Drivhus i aluminium med lager Limited edition har innebygd lager og er oppgitt i størrelser fra 5,52 til 28,08 m². Lagerdelen er en del av planløsningen, ikke en opplysning om lagret varme. Vurder hvor mye plass du trenger til redskaper og annet utstyr, og hvor vannbeholderne kan stå uten å komme i veien for den daglige bruken.
Hvor mye varme kan vannet lagre?
Et overslag over lagret varme kan beregnes som masse × spesifikk varmekapasitet × temperaturendring. Vannets spesifikke varmekapasitet er omtrent 4,18 kJ per kilo per grad Celsius, og én liter vann veier omtrent ett kilo. For 200 liter som kjøles 10 °C, blir regnestykket 200 × 4,18 × 10 = 8 360 kJ. Siden 1 kWh tilsvarer 3 600 kJ, er dette omtrent 2,32 kWh. Temperaturendringen er forskjellen mellom vannets målte start- og sluttemperatur, ikke mellom lufttemperaturene før og etter natten. Skriv derfor opp vannmengden og de to vanntemperaturene hver for seg før du regner. Da blir det tydelig hvilke målinger resultatet bygger på. Regnestykket forutsetter at hele vannmengden gjennomgår omtrent samme temperaturfall. Svaret i kWh beskriver en energimengde, ikke hvor raskt varmen avgis. Det sier dermed heller ikke hvor mange timer vannet kan holde drivhuset over en bestemt temperatur. Til det må energimengden sammenholdes med varmetapet gjennom den aktuelle natten.
Temperaturfallet som kan brukes, har mye å si. Hvis de samme 200 literne bare kjøles 5 °C, blir den teoretiske energimengden omtrent 1,16 kWh. Dette viser hvorfor volum alene ikke er nok til å vurdere effekten: Du må også vite hvor varmt vannet blir om dagen, og hvor mye det kjøles før morgenen. I praksis kan vannet ha ulik temperatur i ulike deler av beholderen, og noe av varmen går til andre flater eller videre ut av drivhuset i stedet for å holde planteområdet over en ønsket grense. Bruk derfor målinger av vannet, og se beregningen som et energioverslag, ikke som en temperaturprognose.
Avklar før du velger 2
Sammenlign energilageret med nattens varmetap
Varmebehovet avgjøres ikke av antall liter alene. En forenklet beregning av varmetap gjennom én flate er P ≈ U × A × ΔT, der P er effekt, U er flatens U-verdi, A er arealet og ΔT er temperaturforskjellen mellom inne og ute. U-verdien oppgis i W/(m²·K) og må gjelde den aktuelle konstruksjonen. For å anslå varmetapet gjennom hele drivhuset må du ta med relevante tak- og veggflater, dør og andre deler. Luftlekkasjer, åpninger, bakken, vind og skiftende utetemperatur kommer i tillegg. Energitapet må beregnes for hele perioden du undersøker. Et forenklet overslag kan bygge på gjennomsnittlig effekt multiplisert med antall timer, så lenge forutsetningene er tydelige.
Se på et rent regneeksempel: Hvis et drivhus i gjennomsnitt taper 400 W gjennom ti timer, blir varmetapet 4 kWh. Dette er en valgt eksempelverdi, ikke en typisk verdi for alle drivhus. De teoretiske 2,32 kWh fra 200 liter vann som kjøles 10 °C, ville ikke dekket hele tapet i dette eksempelet, selv før du vurderer hvor jevnt varmen avgis. Sammenligner du størrelser i serien Lux Prestige Drivhus, som er oppgitt fra 3,77 til 18,84 m², må overslaget knyttes til den varianten du vurderer. Hold opplysninger om konstruksjonen atskilt fra valgte forutsetninger om vær og temperatur. Arealet kan brukes til å identifisere størrelsen, men erstatter ikke U-verdier eller mål på ytterflatene. Hvis relevante verdier mangler, må usikkerheten komme tydelig fram. Da unngår du at et illustrerende regnestykke framstår som et beregnet varmebehov for modellen.
Drivhusets størrelse og form påvirker varmetapet
Gulvarealet alene forteller ikke hvor mye energi som forsvinner gjennom ytterflatene. To drivhus med samme areal kan ha ulik høyde, takform, samlet flateareal, lufttetthet og oppbygning. Et større innvendig luftvolum betyr også at mer luft inngår i oppvarmingen, men hvor viktig det er sammenlignet med varmetapet gjennom konstruksjonen, avhenger av det konkrete drivhuset. Bruk derfor arealet som et første sammenligningspunkt, ikke som mål på hvor mange dunker eller hvor mye varme som trengs. For et bedre overslag trenger du mål på flatene og opplysninger om konstruksjonen. Mangler de, kan målinger på stedet være mer nyttige enn å gjette ut fra modellnavn.
For Lux Grand Orangerie er størrelsene oppgitt fra 47 til 70 m². Dette gir et konkret arealspenn å vurdere mot behovet for dyrkingsplass. Når du har valgt en aktuell størrelse, kan tegningen brukes til å få oversikt over høyde, tak og vegger. Skill mellom gulvarealet som skal romme planter og gangareal, og ytterflatene som inngår i vurderingen av varmetap. Sammenligner du to varianter, bør du bruke opplysninger for hver av dem framfor å overføre ett samlet varmeoverslag til begge. Noter hvilke mål som foreligger, og hvilke deler av overslaget som fortsatt er usikre. Det gjør sammenligningen mer oversiktlig uten å forutsette at varmebehovet følger gulvarealet direkte. Den samme vannmengden kan gi ulike resultater i de to drivhusene fordi eksponerte flater, lekkasjer og værforhold også har betydning. Vurder derfor både plassen du får og grunnlaget du har for å anslå varmetapet.
Avklar før du velger 3
Plassering av dunker krever plass og bæreevne
Plasseringen påvirker hvor varmen kommer til nytte. Et kar varmer først omgivelsene rundt seg, så mål temperaturen ved plantene du vil følge i stedet for å anta at hele drivhuset har samme temperatur. Beholderen bør heller ikke skygge unødvendig for plantene eller stå slik at den hindrer ganglinjer, dører eller ventiler. Vannmengden gir dessuten en betydelig belastning: 200 liter vann veier omtrent 200 kg, før beholderens egen vekt. Sett derfor ikke store dunker på en hylle eller et gulv med ukjent bæreevne. Avklar egnet plassering med leverandør eller en fagkyndig dersom du ikke kjenner kapasiteten, og planlegg hvor dunkene skal stå før de fylles.
Bruk tegningen for den valgte størrelsen når du planlegger plass til beholdere, planter og adkomst. Drivhus i aluminium er oppgitt i størrelser fra 3,77 til 28,08 m². Tegn inn dunkene sammen med plantebord og gangareal, og kontroller at dører og ventiler fortsatt kan brukes. Det er den ledige plassen i den aktuelle planløsningen som avgjør hvor beholderne kan stå. Flere beholdere kan være enklere å plassere enn ett stort kar, men ved samme samlede vannmasse og temperaturfall er den teoretiske varmekapasiteten omtrent den samme. Antall kar og utformingen av dem kan likevel påvirke hvor raskt varme utveksles med omgivelsene, fordi samlet overflate og plassering blir annerledes. Vurder derfor plasseringen både som en del av varmelagringen og som en del av den daglige bruken. En løsning som gjør det vanskelig å komme til plantene, er lite praktisk selv om vannmengden passer i regnestykket.
Oppvarming av vannet i løpet av dagen
Vannet må ta opp varme før det kan avgi noe om natten. Solforhold, årstid, skydekke, skygge fra omgivelsene og temperaturen inne på dagtid påvirker hvor varmt vannet blir. Et kar i et kjølig hjørne kan holde seg kaldere enn luften midt i drivhuset hvis varmeutvekslingen er liten. Mål vanntemperaturen sent på ettermiddagen og igjen før soloppgang. Forskjellen viser hvor mye vannet faktisk er blitt avkjølt; målingen om ettermiddagen viser samtidig om det ble ladet opp med varme. Dette er mer informativt enn å anta at et bestemt volum har lagret mye varme bare fordi det står i drivhuset.
I et veggdrivhus bør du undersøke skyggeforholdene og hvilke flater som vender mot uteklimaet. Ikke anta at en tilstøtende vegg automatisk gjør rommet varmt eller isolert. Veggdrivhus er oppgitt i størrelser fra 3,69 til 9,58 m². Ved valg av størrelse må du ta hensyn til både bygningen det skal stå inntil og plassen til planter og vannbeholdere. Se også på hvor skyggene faller i løpet av dagen. En beholder kan få andre solforhold enn plantene ved siden av, og lufttemperaturen alene forteller ikke hvor varmt vannet har blitt. Sammenhold derfor ettermiddagens vanntemperatur med notatene om sol og skygge. Da blir det lettere å forstå hvorfor vannet er varmere enkelte dager enn andre. Veggen kan påvirke skygge, vindeksponering og tilgjengelig plass, men varmeegenskapene må vurderes for den konkrete løsningen, ikke ut fra betegnelsen veggdrivhus.
Avklar før du velger 4
Mål både vann og luft ved plantene
En temperaturmåler ved døren eller høyt under taket viser ikke nødvendigvis forholdene rundt plantene. Bruk en logger eller et maksimums- og minimumstermometer ved plantene du vil beskytte, og skjerm måleren mot direkte sol. Den bør ikke berøre vannkaret eller en kald glassflate, siden slike plasseringer kan gi et misvisende bilde av luften der plantene står. Mål også vanntemperaturen, helst på omtrent samme tidspunkt hver dag. Noter utetemperatur, skydekke, vind, døråpninger, lufting og eventuell bruk av varmeovn. Da kan du se om en liten temperaturendring henger sammen med varmt vann, eller om nettene hadde ulike forhold.
Bruk de samme målepunktene og den samme målerutinen over flere netter. Behold også en oversikt over hvor målerne står, slik at en endret plassering ikke forveksles med en endring i drivhusets temperatur. Undersøker du en variant av Drivhus i aluminium limited edition, som er oppgitt i størrelser fra 3,77 til 28,08 m², bør den aktuelle størrelsen inngå i notatene sammen med vannmengde og beholdernes plassering. Måleserien beskriver forholdene i nettopp dette drivhuset. Den kan ikke uten videre overføres til en annen størrelse eller plassering. Se både på nattens laveste temperatur ved plantene og på når den oppstår i forhold til vannets avkjøling. En minimumsverdi viser hvor kaldt det ble, mens en temperaturkurve også viser forløpet. Hold disse observasjonene atskilt fra vurderingen av årsaken: Ulik vind, skydekke eller åpningstid for døren kan gjøre nettene vanskelige å sammenligne selv om målepunktene er uendret.
Vann er ikke en garanti mot frost
Behovet for beskyttelse avhenger av plantene, hvor lenge kulden varer og hvilke temperaturer de tåler. Ikke bruk den teoretiske varmemengden som garanti mot frost. Hvis du må holde deg over en dokumentert nedre temperaturgrense for plantene, bør vannet vurderes som en mulig buffer, ikke som eneste tiltak. Målinger som viser at temperaturen faller under grensen, kan bety at en separat varmekilde med dokumentert effekt er nødvendig. Følg produsentens anvisninger for utstyr, og få en kvalifisert fagperson til å vurdere elektriske eller andre faste installasjoner. Ikke improviser en varmekilde eller la verdifulle planter stå ubeskyttet for å teste hva dunkene klarer.
Et overslag over elektrisk energibruk kan ta utgangspunkt i dokumentert elektrisk effekt i kilowatt multiplisert med faktisk driftstid i timer. Dersom en varmeovn slår seg av og på, kan målt forbruk gi et bedre grunnlag enn nominell effekt ganger hele tidsrommet. Bruk din egen aktuelle strømpris og relevante variable kostnader fra strømregningen hvis du vil beregne kostnad; ikke legg til grunn en generell pris. Vurderer du T-modell drivhus orangeri, som er oppgitt i størrelser fra 16,52 til 30 m², må du knytte varmebehovet til den aktuelle varianten og bruken. Hold beregningen av vannets lagrede energi atskilt fra beregningen av ovnens strømforbruk. Det er to forskjellige størrelser, selv om begge oppgis i kWh. Sammenhold dem med temperaturmålingene ved plantene for å vurdere om den samlede løsningen gir tilstrekkelig beskyttelse. Arealspennet alene avgjør verken hvilken ovn eller hvor mye vann som trengs.
Avklar før du velger 5
Isolasjon og ventilasjon i drivhuset
Vannlageret bør vurderes sammen med drivhusets øvrige egenskaper. Tette skjøter eller isolerende tiltak kan påvirke varmetapet, men ventilasjonsåpninger må fortsatt kunne brukes etter produsentens anbefalinger. Undersøk om eventuelle isolasjonstilvalg er dokumentert og passer til den konkrete modellen, i stedet for å anta at alle løsninger er kompatible. Ikke legg til isolasjonsmateriale eller steng åpninger bare fordi mindre luftutskifting virker som en enkel måte å holde på varmen. Se etter opplysninger om konstruksjon, tetthet, ventilasjonsmuligheter og eventuelle valg som faktisk tilbys. Hvis relevante tall mangler, noter usikkerheten i varmetapsoverslaget i stedet for å sette inn en antatt verdi.
Formen påvirker hvilke flater som vender mot uteklimaet, men et modellnavn eller et arealtall viser ikke hele geometrien. For Pyramideformet drivhus, som er oppgitt i størrelser fra 5,53 til 14,2 m², er tegningene derfor viktige når du skal få oversikt over tak, vegger og åpninger. Bruk mål for den aktuelle varianten hvis flatene skal inngå i et varmetapsoverslag. Hold samtidig oversikt over hvilke isolasjons- og ventilasjonsvalg overslaget gjelder for. Hvis du endrer forutsetningene underveis, blir det vanskelig å vite om en beregnet forskjell skyldes formen, konstruksjonen eller tiltakene du har lagt til grunn. Ingen form kan erklæres mer varmeeffektiv ut fra navnet alene. Sammenligningen må bygge på relevante mål og opplysninger for hver variant. Der grunnlaget mangler, bør usikkerheten være synlig, og målinger på stedet må fortsatt inngå i vurderingen av vannets nytte.
Prøv vannlageret med målinger over flere netter
Når målerutinen er på plass, kan du undersøke forskjeller mellom perioder med og uten dunker. Hold andre forhold mest mulig like, og bruk notatene om utetemperatur, vær, lufting, døråpninger og eventuell oppvarming til å vurdere hvilke netter som faktisk kan sammenlignes. En mild, stille natt med vann kan ikke uten videre sammenlignes med en kald og vindfull natt uten. Flere netter gir et bedre grunnlag enn én enkelt sammenligning, men du bør fortsatt skille mellom en observert forskjell og en sikker forklaring på den. Ikke slå av nødvendig varme eller utsett sårbare planter for frost for å lage en kontrollnatt. Bruk temperaturkurvene til å undersøke om et langsommere temperaturfall sammenfaller med at vannet fortsatt er varmere enn omgivelsene.
Bruk deretter vannets målte avkjøling i varmekapasitetsregnestykket, og sammenhold energien med et dokumentert eller målt varmetap. Hvis vannet nesten ikke blir varmere på dagtid, har det lite varme å avgi; undersøk først om solforhold, skygge eller plassering spiller inn. Hvis vannet kjøles mye mens temperaturen ved plantene fortsatt faller raskt, er den nyttige effekten ikke stor nok for forholdene. Gjenta sammenligningen før du endrer vannmengden eller kjøper mer utstyr. Slik får du en lokal vurdering som tar hensyn til drivhus, vær og dyrkingsplass, uten å love en bestemt temperatur for neste natt.
Vanlige spørsmål
Hvor mye varme lagrer 200 liter vann?
Hvis vannet kjøles 10 °C, tilsvarer det teoretisk omtrent 2,32 kWh. Det er et overslag over energien vannet kan avgi, ikke et løfte om hvor varmt drivhuset blir. Resultatet avhenger også av varmetapet og hvor mye av energien som når planteområdet.
Finnes det et fast antall liter per kvadratmeter drivhus?
Nei. Gulvarealet alene sier ikke hvor stort varmetapet er. Du må også ta hensyn til blant annet drivhusets flater, tetthet, vær og temperaturfallet vannet faktisk gjennomgår. Bruk målinger og dokumenterte opplysninger framfor en generell literregel.
Er flere små dunker bedre enn én stor?
Ved samme samlede vannmengde og temperaturfall er den teoretiske varmekapasiteten omtrent den samme. Flere beholdere kan være lettere å plassere, og samlet overflate og plassering kan påvirke hvor raskt varmen avgis. Kontroller også hvor dunkene kan stå uten å blokkere adkomst.
Kan vanndunker holde drivhuset frostfritt?
Det kan ikke garanteres. Vannet kan dempe temperaturfallet hvis det er varmere enn omgivelsene, men virkningen avhenger av nattens varmetap og plantenes temperaturkrav. Ikke baser nødvendig frostbeskyttelse på at dunkene skal holde en bestemt temperatur.
Hvordan måler jeg om vannet faktisk hjelper?
Mål vanntemperaturen og lufttemperaturen ved plantene, og noter også utetemperatur, vær og eventuell bruk av varme eller lufting. Gjenta over flere netter med mest mulig sammenlignbare forhold. En enkelt natt gir et usikkert grunnlag.
Vanndunker kan ta vare på noe av varmen som allerede finnes i drivhuset, men kapasiteten er begrenset av vannmengde, temperaturfall og nattens varmetap. 200 liter som kjøles 10 °C, tilsvarer teoretisk 2,32 kWh – ikke et løfte om et frostfritt drivhus. Regnestykket viser størrelsesordenen; målinger av vannet og luften ved plantene viser hvordan løsningen virker hos deg. Vannet kan først og fremst forsinke temperaturfallet. Om det er tilstrekkelig gjennom natten, må vurderes ut fra de målte forholdene og plantenes temperaturkrav.
