Velg skjermingsgrad og plassering for skyggenett
Skygge i drivhuset
Et skyggenett kan skjerme plantene mot sterkt lys, men prosenttallet på pakken sier ikke alene om det passer i drivhuset ditt. Lysbehovet varierer med vekstene, utviklingsstadiet og hvor i rommet de står. Vurder derfor skjermingsgraden sammen med målinger ved plantene og en plan for hvilke soner nettet faktisk skal dekke.
Dyrkingssoner med ulike lysbehov
Tegn først inn bed, hyller, potter og gangarealer, og noter hvilke planter som står i hver sone. Tomat, agurk, småplanter, urter og skyggetålende vekster kan ha ulike lysbehov. Én skjermingsgrad over hele taket kan derfor gi for lite skjerming ett sted og unødvendig skygge et annet. Ta også med utviklingsstadiet: en plante som nylig er satt inn, kan ha andre behov enn en etablert vekst. En enkel skisse med plantetype, plassering og om plantene kan flyttes, gjør valgene mer konkrete. Hvis behovene spriker, vurder separate soner i stedet for å la et gjennomsnitt styre alt. Marker gjerne hvilke grupper som skal stå på samme sted hele sesongen, og hvilke som bare trenger plassen en kort periode. Da kan du skille et varig behov for skjerming fra et midlertidig behov. Denne oversikten gjør det også lettere å vurdere om flytting av noen potter er mer hensiktsmessig enn å skjerme et helt bed.
Skill mellom dyrkingsareal, gangareal og eventuell lagringsplass. Nettet bør vurderes ut fra lysbanen over plantene, ikke bare fra drivhusets totalmål. I et drivhus med innebygd lager, som drivhusmodellen med innebygd lager, er det nyttig å markere lager og dyrkingsrom hver for seg. Produktoversikten oppgir størrelser fra 5,52 til 28,08 m², men arealangivelsen sier ikke hvor stor del av gulvet du faktisk skal dyrke på, eller hvor mye lys plantene får. Bruk din egen planløsning når du anslår hvilke flater nettet skal skjerme.
Hva forteller skjermingsgraden?
Prosenttallet på et skyggenett beskriver ofte hvor mye lys nettet demper, men betegnelsene og testgrunnlaget kan variere mellom leverandører. Avklar om tallet viser redusert lysgjennomgang, hvor mye lys som slipper gjennom, eller en annen klassifisering. Se også etter om opplysningen gjelder fotosyntetisk aktiv stråling, kalt PAR, eller en bredere lysmåling. Et tall for lysreduksjon er ikke automatisk et mål på hvor mye temperaturen synker. Det forteller heller ikke at reduksjonen blir lik overalt under nettet, gjennom hele dagen eller i all slags vær.
Du kan sammenligne målinger på stedet ved å bruke formelen (måling uten nett − måling med nett) ÷ måling uten nett × 100. Mål samme punkt med sensoren i samme retning, og sammenlign under så like lysforhold som mulig. Hvis skydekket endrer seg mens du flytter sensoren, kan resultatet bli misvisende; gjenta målingen eller bruk en samtidig referanse uten skjerming. En slik beregning viser den relative forskjellen akkurat der og da. Den betyr ikke at du har målt skjermingsgraden på samme måte som produsenten. Skriv både de opprinnelige måleverdiene og den beregnede reduksjonen i notatene dine. Da kan du senere se om to like prosentresultater faktisk gjaldt samme lysnivå. Bruk sammenligningen til å vurdere hva som skjer ved plantene, ikke bare til å finne tallet som ligger nærmest merkingen på nettet. Det er lysmengden etter skjerming som må vurderes opp mot plantenes behov.
Finn plantenes lysbehov før du velger prosent
Se etter lysråd for arten og helst sorten du dyrker, og undersøk om rådene gjelder småplanter, etablerte planter eller en bestemt del av vekstsesongen. Slike anbefalinger kan uttrykkes som en lysintensitet, en samlet dagsmengde eller mer generelle dyrkingsvilkår. Bruk en relevant dyrkingsveiledning fra en faglig kilde eller leverandør av plantene; ikke anta at en plante som tåler litt skygge, nødvendigvis vokser best med sterk skjerming. Hvis flere arter står sammen, noter hvilke du vil prioritere når lysbehovene ikke er like. Skriv ned hvilken enhet anbefalingen bruker, og hva den gjelder. Et råd om samlet lys gjennom dagen kan ikke vurderes ut fra bare én måling midt på dagen. Hvis veiledningen bare sier «sol» eller «halvskygge», bør du heller ikke gjøre dette om til en bestemt skjermingsprosent. Bruk rådet som utgangspunkt for observasjonene, og skill mellom det du har målt, og det du fortsatt må vurdere.
PPFD beskriver hvor mange fotoner innenfor PAR-området som treffer et areal per sekund, vanligvis oppgitt i µmol m⁻² s⁻¹. DLI, daglig lysintegral, summerer lyset gjennom dagen og oppgis i mol m⁻² per døgn. De to målene svarer på ulike spørsmål: en enkelt PPFD-måling viser lysnivået i øyeblikket, mens DLI sier mer om den samlede lysmengden gjennom dagen. Hvis du også planlegger selve drivhuset, kan oppgitt areal for ulike størrelser, som hos Lux Prestige Drivhus, hjelpe deg med å planlegge sonene. Sett av plass til plantegrupper med ulike behov på skissen før du bestemmer hvor stor flate som skal skjermes.
Mål lys der plantene faktisk står
Ta målingen ved plantehøyde, ikke bare oppe under taket eller midt i gangarealet. Bruk gjerne en PAR-måler som viser PPFD, og hold sensoren i samme plan og retning fra måling til måling. Mål flere steder: ved ytterkantene av bedet, midt i dyrkingssonen og der skyggen ser ut til å være sterkest. Pass på at kroppen eller redskaper ikke skygger for sensoren. Et punkt midt i drivhuset kan gi et ryddig tall, men sier lite om lysforskjellen mellom en solrik kant og et bed som ligger i skygge. Nummerer målepunktene på skissen, og noter høyden for hvert punkt. Da kan du finne tilbake til samme oppsett uten å måtte gjette hvor sensoren sto. Hvis plantene i en sone har svært ulik høyde, bør notatene vise hvilken plantegruppe målingen representerer. Hold gjerne en fast rekkefølge mellom punktene, slik at måleseriene blir enklere å sammenligne.
Luxmåling kan være nyttig for å sammenligne før og etter på samme sted, særlig hvis du bare har en enkel lysmåler. Lux er likevel vektet etter menneskets synssans, mens plantelys vurderes annerledes; det finnes derfor ingen generell omregningsfaktor fra lux til PPFD. Noter sensor, målepunkt, klokkeslett og værforhold, slik at du kan gjenta oppsettet senere. Hvis drivhuset har soner med ulike lysforhold, bør hver sone få sin egen måleserie. Da unngår du at ett enkelt tall blir brukt som beskrivelse av hele dyrkingsarealet.
Lys og skygge endrer seg gjennom dagen
Skygge fra drivhusramme, nærliggende vegetasjon og bygninger flytter seg når sola endrer posisjon. En måling om morgenen kan derfor vise et annet mønster enn en måling senere på dagen. Noter klokkeslett og om himmelen er klar, delvis skyet eller overskyet; skiftende skydekke gjør sammenligninger vanskeligere. Ta målinger på tidspunkter som er relevante for plantene og perioden du planlegger å bruke nettet. Én solrik dag gir et nyttig eksempel, men viser ikke nødvendigvis hvordan lyset er gjennom resten av sesongen. Lag gjerne en enkel oversikt med tidspunkter langs den ene siden og dyrkingssoner langs den andre. Noter målingene og når sonene ligger i direkte sol eller skygge. Da ser du lettere om behovet gjelder noen få timer eller en større del av dagen. Bruk denne forskjellen når du vurderer hvor lenge skjermingen skal være i bruk, fremfor å basere valget på dagens høyeste enkeltmåling.
Et veggdrivhus kan også få skygge fra veggen det står inntil, og dette mønsteret avhenger av plasseringen på tomten. Veggdrivhuset er et eksempel på en slik drivhustype, men modellnavnet forteller ikke hvordan sola treffer din vegg eller dine planter. Observer derfor den faktiske plasseringen før du velger skjerming. Hvis veggen skygger deler av dyrkingsarealet på bestemte tider, kan det være unødvendig å legge samme nett over denne sonen som over et bed med langvarig direkte sol.
Plasser skjermingen etter solbanen og dyrkingssonene
Tegn inn hvor skyggen fra nettet skal treffe plantene, ikke bare hvor selve nettet skal festes. Et nett over en del av taket kan skygge et annet område enn du forventer når sola står lavere, og en smal skyggestripe kan flytte seg over flere bed i løpet av dagen. Følg mønsteret på aktuelle tidspunkter før du bestemmer dekningen. Hvis bare enkelte planter trenger skjerming, vurder om dyrkingssonene kan deles opp, eller om pottene kan flyttes. La plasseringen følge den målte lysfordelingen i stedet for å anta at hele drivhuset trenger lik dekning.
I et drivhus med flere tydelige deler bør du tegne opp hver del og markere målepunktene separat. Det kan være relevant når du planlegger et T-modell-orangeri. Bruk plantegningen og målene for den konkrete løsningen til å koble hver skjermet flate til bedene den skal dekke. Marker også områder som skal beholde mest mulig lys. Hvis skissen viser at nettet vil skygge en plantegruppe som ikke trenger det, bør du vurdere en annen avgrensning før du velger størrelse. Uansett form må plasseringen ta hensyn til tilgang til plantene. Tenk gjennom hvordan du skal komme til for vanning, stell og flytting av potter når nettet er i bruk. Dører og vinduer må fortsatt kunne åpnes som tiltenkt. Slik kan du vurdere lysfordeling og praktisk bruk i samme plan, uten å velge festepunkter før du vet hvor skyggen trengs.
Utprøving i en avgrenset sone
Når du har en aktuell skjermingsgrad i tankene, sammenlign først lysnivået uten nett med det du får under en avgrenset prøve. Velg et representativt bed eller en sone, og mål på de samme punktene før og etter. Prøven bør kunne gjennomføres uten improviserte fester; bruk en løsning som er beregnet for nettet og drivhuset, og følg monteringsanvisningen. Gjenta målingene under relevante lysforhold. Hvis målet er å sammenligne to alternativer, endre én ting om gangen, slik at du vet om forskjellen skyldes skjermingsgraden eller plasseringen. Bestem på forhånd hva prøven skal avklare: om lysnivået blir passende, om skyggen treffer riktig sone, eller om dekningen er for omfattende. Noter også hvilket alternativ som ble brukt i hver måleserie. Hvis du både bytter nett og flytter det mellom målingene, blir det vanskeligere å vite hvilken endring du bør beholde. En tydelig avgrenset prøve gir derfor et mer nyttig sammenligningsgrunnlag enn flere samtidige justeringer.
I større dyrkingsarealer er det særlig viktig å kontrollere flere punkter i prøveområdet. Produktoversikten for Lux Grand Orangerie oppgir størrelser fra 47 til 70 m²; et slikt arealspenn gjør ikke én måling representativ for hele flaten. Det samme prinsippet gjelder i ditt eget drivhus: mål både der plantene får mest lys, og der skjermingen ser ut til å være sterkest. Først når forskjellen passer med lysbehovet du har undersøkt, kan du vurdere om den samme løsningen skal brukes over flere soner.
Skyggenett erstatter ikke ventilasjon
Et skyggenett reduserer lysmengden som når plantene, men skjermingsgraden kan ikke brukes som en beregning av temperaturreduksjon. Temperaturen inne påvirkes også av vær, drivhusets plassering og ventilasjon. Følg derfor med på lufttemperatur og luftfuktighet separat fra lysmålingene. Noter samtidig om vinduer eller dører står åpne, og om nettet er på plass; da blir det lettere å forstå hvorfor målinger endrer seg. Hvis temperaturen fortsatt er høy etter at skjermingen er endret, betyr ikke det i seg selv at nettet trenger en høyere prosent. Hold de to vurderingene adskilt i notatene: Får plantene en passende lysmengde, og hvordan er klimaet i drivhuset? Hvis lysmålingene allerede tilsier at du ikke bør skjerme mer, bør ikke temperaturen alene avgjøre valget av et tettere nett. Se i stedet nærmere på ventilasjonen og de øvrige forholdene du har registrert. Da unngår du å bruke mindre lys som svar på alle varmeproblemer.
Pass på at nettet ikke dekker eller hindrer åpninger som skal ventilere drivhuset. Før du bestemmer innfesting og plassering, finn ut hvor åpningene er på akkurat den modellen du har eller vurderer, og følg produsentens veiledning. Når du sammenligner størrelser i serien Drivhus i aluminium, bør du undersøke ventilasjonsløsningen for den aktuelle varianten samtidig som du planlegger skjermingen. Kontroller om nettet vil være i veien når åpningene brukes, ikke bare hvordan det ligger når alt er lukket. Et godt valg av skjerming må fungere sammen med den ventilasjonen som faktisk finnes.
Kontroller merking, mål og festemåte
Les produktinformasjonen før du kjøper. Se etter hvordan skjermingsgraden er definert, hvilke måleforhold opplysningen bygger på, og om leverandøren oppgir lystransmisjon eller andre relevante data. Kontroller at dimensjonene dekker området du vil skjerme, og om det trengs overlapp eller en bestemt løsning langs kantene. Undersøk også om nettet er ment for den plasseringen du vurderer, og hvordan det skal festes. Hvis informasjonen ikke forklarer hva prosenttallet betyr, spør leverandøren i stedet for å sammenligne to tall som kan bygge på ulike definisjoner. Samle opplysningene for hvert alternativ i samme rekkefølge: prosentbetegnelse, hva tallet gjelder, mål, bruksområde og festemåte. La uklare opplysninger stå som uavklarte i oversikten; ikke fyll dem inn ved å anta at produktene er like. Det gjør det enklere å se om du faktisk sammenligner to aktuelle løsninger, eller om ett av alternativene først må avklares nærmere.
Takformen og festepunktene påvirker om et nett kan legges slik du planlegger. For det pyramideformede drivhuset Bloomcabin Oasis bør du ikke anta at en standard, flat tilskjæring passer til den aktuelle formen; bruk de konkrete målene og anvisningene for modellen. Det samme gjelder andre tak- og rammeformer. Ikke fest nettet på glass eller andre deler med en løsning som ikke er godkjent for det. Kontroller at montering og eventuell justering kan skje uten å hindre dører, vinduer eller tilgang til plantene.
Vurder lysmålinger sammen med plantene
Etter montering bør du gjenta lysmålingene på de samme stedene og omtrent de samme tidspunktene som før. Noter skjermingsgrad, plassering, vær og om nettet var helt eller delvis i bruk. Følg også med på plantene: vekstform, blader og blomstring kan gi nyttige observasjoner, men er ikke presise lysmålere. Vann, temperatur, næring og plantenes utviklingsstadium påvirker også hvordan de ser ut. Bruk derfor planteobservasjoner sammen med instrumentmålingene, ikke som eneste grunnlag for å endre skjermingsgrad. Skill gjerne mellom observasjon og tolkning i loggen. Skriv først hva du faktisk ser i en bestemt plantegruppe, og deretter hva du vil undersøke. Sammenhold dette med målingene fra den samme sonen, ikke med et gjennomsnitt fra hele drivhuset. På den måten kan du følge utviklingen uten å slå fast at enhver endring i bladene eller veksten skyldes nettet.
Hvis du bytter nett, endrer plasseringen eller legger om dyrkingsplanen, ta nye målinger i de berørte sonene. Resultater fra én drivhusstørrelse eller én plassering kan ikke uten videre overføres til en annen. Planlegger du et Limited Edition-drivhus i aluminium, kan du bruke måleoversikten som en mal for notatene, men fylle den med observasjoner fra den konkrete utgaven og planløsningen du velger. Behold tidligere måleserier, slik at du kan se hva som ble endret og hvorfor. Juster én faktor om gangen, og sammenlign på nytt. Da blir det enklere å skille effekten av nettet fra endringer i vær, ventilasjon eller plantenes behov.
Vanlige spørsmål
Er 50 prosent skygge et trygt standardvalg?
Nei. Prosenttallet må tolkes ut fra hva produsenten måler, og det sier ikke om lysnivået passer for plantene dine. Finn lysbehovet for vekstene, mål ved plantehøyde og vurder hvor mye lys som allerede faller på hver dyrkingssone.
Hvordan kan jeg beregne hvor mye lys nettet demper?
Mål på samme sted og under mest mulig like lysforhold med og uten nett. Regn slik: (måling uten nett − måling med nett) delt på måling uten nett, ganget med 100. Resultatet gjelder målepunktet og forholdene da du målte.
Kan jeg bruke en vanlig luxmåler?
Ja, den kan være nyttig for relative sammenligninger hvis du bruker samme måler på samme måte. Lux er likevel vektet etter menneskets syn og kan ikke omregnes til plantelys med én fast faktor. En PAR-måler er mer relevant for PPFD.
Kan skyggenett erstatte ventilasjon?
Nei. Nettet påvirker hvor mye lys som slipper inn, men gir ingen garanti for ønsket temperatur eller luftfuktighet. Følg med på klimaet separat, og sørg for at plassering og montering ikke hindrer drivhusets ventilasjonsåpninger.
Bør nettet dekke hele drivhustaket?
Ikke nødvendigvis. Hvis det bare er enkelte bed eller plantegrupper som trenger skjerming, kan du vurdere disse sonene separat. Følg med på hvordan skyggen flytter seg gjennom dagen, og kontroller at en avgrenset løsning kan festes forsvarlig.
Et egnet skyggenett velges ikke ut fra ett prosenttall alene. Når du kjenner plantenes lysbehov, måler ved bladverket og følger skyggemønsteret gjennom dagen, får du et bedre grunnlag for å velge både skjermingsgrad og dekning. Prøv løsningen på et begrenset område, kontroller ventilasjonen og bruk nye målinger når forholdene endrer seg. Da bygger valget på lysforholdene i ditt drivhus, ikke på en standardløsning.
