Hva koster strømmen per økt i elektrisk badstue?
Badstue og strømforbruk
Den sikreste måten å finne strømkostnaden per badstueøkt på er å måle energibruken fra oppvarmingen starter til ovnen slås av, og gange kWh med prisen som gjelder for samme tidsrom. Ovnens oppgitte effekt viser ikke hvor lenge den faktisk trekker full effekt. Derfor gir effekt ganget med hele økttiden bare et grovt anslag, ikke en kostnad beregnet fra målt energibruk. Her får du en praktisk metode for å avgrense økten, velge riktig pris og sammenligne målinger.
Beregn kostnaden med målt energibruk
Grunnformelen er målt energibruk i kWh multiplisert med relevant pris i kr/kWh. Viser måleren en løpende totalsum, trekker du startverdien fra sluttverdien; differansen er forbruket i måleperioden. Bruk avlesninger fra samme måler, og skriv ned enheten sammen med tallene. kW beskriver effekt, altså hvor raskt energi brukes på et gitt tidspunkt, mens kWh beskriver energimengden over tid. De to størrelsene kan derfor ikke brukes om hverandre. En skjerm som bare viser kW akkurat nå, gir ikke alene energiforbruket for hele økten. Kontroller også om prisen er oppgitt i kroner eller øre per kWh. Er den oppgitt i øre, deler du på 100 før du bruker den i et regnestykke som skal gi kroner. Skriv ned både avlesningene, prisen og tidsrommet de gjelder for. Da kan du følge beregningen fra måledata til ferdig beløp.
Bestem også om du vil finne den ekstra, variable kostnaden ved å bruke badstuen, eller fordele deler av hele strømregningen på hver økt. Faste månedsbeløp endres normalt ikke fordi du tar én økt, og hører derfor ikke hjemme i et regnestykke for den ekstra kostnaden alene. Du kan likevel fordele slike beløp mellom øktene hvis målet er å lage et gjennomsnittlig budsjett for husholdningen. Skill da mellom den fordelte andelen og strømmen økten faktisk brukte. Uten dette skillet kan to tilsynelatende ulike kostnadstall egentlig bare bygge på forskjellige regnemåter.
Ovnens oppgitte effekt er ikke øktens forbruk
Ovnens oppgitte effekt forteller hvor mye den kan trekke når den arbeider med denne effekten. Den sier ikke hvor mange timer den står på full effekt gjennom en hel økt. Som rent regneeksempel ville en hypotetisk ovn på 6 kW som trakk full effekt sammenhengende i to timer, brukt 12 kWh. Det er ikke det samme som å si at en vanlig økt bruker 12 kWh. Når badstuen har nådd ønsket temperatur, kan reguleringen slå varmen av og på. Målt energibruk påvirkes derfor både av hvor lenge økten varer og av når ovnen faktisk varmer.
Når du vurderer tønnebastuen Sauna LC-260, må du skille mellom badstuemodellen og ovnen som inngår i løsningen. Modellnavnet alene forteller ikke hva en økt vil koste. Finn ut hvilken ovn og styring som gjelder for konfigurasjonen du vurderer, og bruk produsentens dokumentasjon til å forstå opplysningene. Har du ennå ingen målinger, kan effekt ganger tid brukes i et forenklet regneeksempel, men da må du oppgi hvor lenge du forutsetter at ovnen trekker den angitte effekten. Hele tiden badstuen er i bruk, er ikke nødvendigvis det samme som tiden med full effekt. Hold derfor et slikt anslag atskilt fra målte resultater, også når begge oppgis i kWh. Det gjør det tydelig hva som bygger på en antakelse, og hva som er registrert under faktisk bruk.
Mål badstuen uten å blande inn resten av huset
Bruk et måleinstrument som registrerer energimengde i kWh, ikke bare øyeblikkelig effekt. Tenk gjennom hva du vil inkludere: Bare ovnen, eller også annet elektrisk utstyr som er i bruk samtidig? En måling som dekker den valgte delen av anlegget, gjør det lettere å knytte energibruken til badstueøkten. Hvis ovnen er fast tilkoblet, bør en kvalifisert elektriker vurdere hvordan den kan måles på en egnet måte. Ikke bruk en måleløsning uten å forsikre deg om at den passer til utstyret og målepunktet.
En vanlig strømmåler for hele boligen registrerer også forbruk fra andre apparater. En app som viser husets samlede timeforbruk, kan derfor gi en pekepinn, men ikke nødvendigvis et presist tall for badstuen. Hvis dette er det eneste datagrunnlaget du har, noter andre store forbrukskilder og sammenlign med tilsvarende tidsrom uten badstue. Se på flere representative perioder, ikke bare én tilfeldig time. En forskjell mellom to perioder kan ikke uten videre tilskrives badstuen dersom resten av husholdningens forbruk også har endret seg. Før resultatet som et anslag, og noter hvordan du kom fram til det. Knytt loggen til den konkrete løsningen, for eksempel Tønnebastu i Thermowood HCF-300, med opplysninger om ovn og styring. Skriv også om energitallet er målt separat eller beregnet ut fra boligens samlede forbruk. Dermed unngår du at et grovt anslag senere blir behandlet som en direkte måling når du sammenligner kostnader.
Avgrens både oppvarming og brukstid
For kostnaden per full badstueøkt må målingen starte før du slår på ovnen for oppvarming. Vent ikke med å lese av til badstuen har nådd ønsket temperatur: energien som gikk med fram til da, er en del av økten. Fortsett målingen gjennom tiden badstuen holdes varm mens den brukes. Avslutt når du slår av ovnen, eller velg en annen klart definert grense hvis du vil regne på en snevrere periode. Det viktigste er at grensen svarer til spørsmålet du stiller, og at du bruker den samme grensen hver gang du sammenligner.
Noter gjerne tidspunktet oppvarmingen starter, når badstuen er klar til bruk, hvor lenge den holdes varm og når ovnen slås av. Slik ser du forskjellen på oppvarmingstid og samlet driftstid, uten å anta at ovnen trekker full effekt i begge periodene. Vil du også skille energien til oppvarming fra energien som brukes under badingen, trenger du en ekstra avlesning når badstuen tas i bruk. Klokkeslett alene viser varigheten, ikke fordelingen av kilowattimer mellom de to fasene. Ved sammenligning av flere økter i samme badstue, for eksempel Sauna LCF-300, kan du da se både hvilken fase som tok lengst tid, og hvor energien ble brukt. Totalen for hele økten er fortsatt forskjellen mellom første og siste avlesning. Hvis annet utstyr skal inngå i kostnaden, bestem om det skal være på i hele måleperioden, og noter avvik i loggen.
Bruk strømprisen som gjelder for måleperioden
Sjekk strømavtalen eller fakturaen for å finne prisen du faktisk vil regne med. For et anslag på den variable kostnaden kan du ta med kraftpris og andre variable ledd per kWh som gjelder for deg, for eksempel påslag, nettledd og avgifter. Kontroller om beløpet du leser allerede inkluderer disse postene, og om det er oppgitt med eller uten merverdiavgift. Legger du til et ledd som allerede er med i prisen, dobbeltteller du det. Velg én konsekvent beregningsmåte og skriv den ned, slik at senere økter kan sammenlignes på samme grunnlag.
Hvis prisen varierer gjennom økten, er det ikke sikkert at én enkelt timepris beskriver hele kostnaden. Bruk forbruket og prisen for hvert tidsintervall, og legg sammen kostnaden for intervallene. Pass på at energidataene og prisene gjelder de samme periodene; en avlesning for hele økten kan ikke fordeles nøyaktig bare ut fra start- og sluttklokkeslettet. Hvis du kjenner energifordelingen, kan du også beregne en energivektet gjennomsnittspris. Da får periodene med størst forbruk størst vekt. Et vanlig gjennomsnitt av prisene gir ikke nødvendigvis samme resultat dersom forbruket var ulikt fordelt. Har du bare samlet kWh for økten og en omtrentlig gjennomsnittspris, må kostnaden merkes som et anslag. Uansett om du regner for badstutønnen Sauna S-140 eller en annen løsning, må kr/kWh komme fra strømavtalen din. En produktoppføring forteller ikke hvilken tariff husholdningen betaler.
Et regneeksempel med målt energibruk
Uansett om du fører resultatet under en bestemt modell, som Tønnebastu i Thermowood HC-150, må kWh-tallet komme fra den aktuelle målingen. Se for deg at en måler viser 18,4 kWh før oppvarmingen og 26,9 kWh når økten er ferdig. Differansen er 8,5 kWh. Hvis den samlede variable prisen du har valgt å bruke, er 1,50 kr/kWh, blir regnestykket 8,5 × 1,50 = 12,75 kroner. Tallene er kun et aritmetisk eksempel, ikke en lokal strømpris eller måledata for denne eller noen annen modell.
Med en varierende pris kan det samme forbruket fordeles på tidsintervaller. Tenk deg, bare som illustrasjon, at 4,0 kWh brukes når prisen er 1,10 kr/kWh, og 4,5 kWh når prisen er 1,70 kr/kWh. Da blir regnestykket 4,0 × 1,10 pluss 4,5 × 1,70, altså 4,40 + 7,65 = 12,05 kroner. Kontroller først at energimengdene summerer seg til øktens samlede 8,5 kWh. Deretter legger du sammen beløpene, ikke prisene per kWh. Eksemplet viser at samme energimengde kan gi ulik kostnad avhengig av prisene som brukes i beregningen. Beløpene forutsetter at prisene bygger på samme kostnadsgrunnlag. Dersom de bare omfatter kraftleddet, må resultatet omtales som kostnaden for kraften, ikke som samlet strømkostnad med øvrige variable ledd.
Sammenlign økter med like forutsetninger
To målinger er lettere å sammenligne hvis badstuen starter under omtrent like forhold. Noter om den er kald eller allerede varm, hvilken temperaturinnstilling som er valgt, hvor lenge oppvarmingen varer, og hvor lenge badstuen holdes i bruk. Lufting, hyppige døråpninger og andre endringer i hvordan badstuen brukes, kan også gjøre at en test skiller seg fra den neste. Du trenger ikke prøve å korrigere hvert avvik med en egen faktor. Registrer det heller, så du kan vurdere om målingen er representativ for bruken du vil beregne kostnad for.
Mål gjerne flere vanlige økter hvis du vil finne et typisk strømforbruk per badstueøkt. Hold energiforbruk og kostnad i hver sin kolonne: En dyrere økt trenger ikke å ha brukt mer energi dersom strømprisen var høyere. Vil du undersøke forskjeller i selve forbruket, sammenligner du kWh. Vil du se hva øktene faktisk kostet, bruker du prisen som gjaldt for hver måling. Du kan oppgi gjennomsnittet sammen med laveste og høyeste verdi, særlig hvis noen økter var merkbart lengre eller startet fra en annen temperatur. Noter hvilken badstue som ble brukt, for eksempel modellen Sauna HC-225, og hold oversikt over den faktiske ovnen og innstillingen. Merk økter som skiller seg tydelig ut, slik at du ikke uten videre bruker dem som normalforbruk. Behold likevel målingen i loggen med en forklaring; den kan være relevant for et budsjett som også skal omfatte lengre økter.
Regn videre fra økt til måned
Når du har en kostnad for én eller flere representative økter, kan du anslå en månedskostnad. Hvis øktene er nokså like, ganger du en representativ kostnad per økt med antallet planlagte økter. Er varighet, målt energibruk eller strømpris forskjellig fra gang til gang, er det bedre å summere kostnaden for hver enkelt økt. Skill mellom et budsjett for kommende bruk og en oppsummering av økter du allerede har gjennomført. I budsjettet er både antall økter og framtidig pris forutsetninger, ikke målte resultater. Noter dem slik at du senere kan se om et avvik skyldtes hyppigere bruk, mer energi per økt eller en annen strømpris. Bruk ikke en uvanlig lang økt som om den var normalen for hele måneden. Et enkelt regneark eller en løpende logg gjør det lettere å oppdatere anslaget uten å endre beregningsmåten hver gang.
Bestem hvordan du behandler strøm som brukes utenfor selve økten. Hvis utstyr står på mellom besøk, kan det være nyttig å måle energien over en lengre periode og føre den som en egen post. Alternativt kan du fordele den på øktene, men oppgi hvordan du gjorde det. Ikke legg slike kilowattimer inn i en øktmåling uten å merke at de også omfatter tiden mellom øktene. Et månedsbudsjett for bruk av Sauna N-210 blir mer forståelig hvis det skiller mellom oppvarming, brukstid og eventuell energi mellom besøkene, i stedet for å gi ett samlet tall uten forklaring.
Forhold som kan endre strømforbruket
Energibruken påvirkes av mer enn hvor lenge du sitter i badstuen. Utgangspunktstemperaturen, temperaturen du stiller inn, hvor lenge ovnen varmer, og hvor lenge badstuen holdes varm, er viktige forhold å notere. Også badstuens størrelse og utforming, isolering, luftutskifting og forholdene rundt den kan påvirke hvor mye varme som må tilføres. Retningen og størrelsen på utslaget avhenger av den konkrete løsningen. Bruk derfor ikke én fast prosent for å «korrigere» et målt tall når forholdene endres; mål på nytt hvis du trenger et sikrere anslag.
Areal kan være nyttig når du beskriver hva du sammenligner, men er ikke i seg selv et mål på kWh per økt. Produktoppføringen for Sauna N-250, oppført med 5,27 m² gir en identifikasjon og et arealtall, ikke et målt strømforbruk. Før du anslår driftskostnaden for en konkret løsning, må du også kjenne den aktuelle ovnen og bruken, og helst måle energien i praksis. To badstuer med ulike mål kan ikke sammenlignes presist bare ved å se på arealet. En måling fra den valgte konfigurasjonen sier mer om den faktiske kostnaden enn en generell omregning fra kvadratmeter.
Hva du bør hente fra produkt- og ovnsdokumentasjonen
Skal du anslå kostnaden før du har brukt badstuen, må du skille mellom produktopplysninger og antakelser om drift. Finn ut hvilken ovn som følger med eller er valgt til løsningen, hvilken effekt som er oppgitt, og hvordan reguleringen skal brukes. Kontroller at dokumentasjonen gjelder den konfigurasjonen du vurderer, ikke en lignende modell eller et annet utstyrsalternativ. Effektopplysningen kan støtte et enkelt scenario for mulig energibruk, men gir ikke alene et sikkert tall for en vanlig økt. Hvis du trenger hjelp til å avklare hvilken måling som passer til fast tilkoblet utstyr, spør en kvalifisert fagperson.
Presenter resultatet slik at beregningsgrunnlaget er synlig sammen med beløpet. En enkel logg kan ha egne felt for dato, start- og sluttavlesning, målt kWh, prisgrunnlag og kostnad. Beskriv målegrensen én gang, og noter særskilt dersom en økt er avgrenset annerledes. Oppgi hvilke variable kostnader prisen omfatter, og om energitallet er målt direkte eller anslått. Hvis beregningen bygger på en antakelse om hvor lenge ovnen er aktiv, skal dette stå ved resultatet, ikke bare i et eldre notat. Et intervall kan være mer nyttig enn én tilsynelatende presis sum når du ennå ikke har målt den valgte løsningen, men også intervallet må ha tydelige forutsetninger. Etter noen representative økter kan du erstatte antakelsene med faktiske avlesninger. Behold gjerne det opprinnelige anslaget separat, slik at du kan se hva målingene har endret i budsjettet.
Vanlige spørsmål
Kan jeg gange ovnens oppgitte effekt med tiden jeg bruker badstuen?
Det gir bare et teoretisk anslag for tiden ovnen trekker full effekt sammenhengende. I praksis kan reguleringen slå varmen av og på. Bruk målt energiforbruk i kWh for å beregne kostnaden for en faktisk økt.
Skal oppvarmingstiden regnes med?
Ja, hvis du vil finne kostnaden for hele økten. Start målingen før oppvarmingen begynner, og ta med tiden badstuen holdes varm mens den er i bruk. Avslutt når du slår av ovnen, eller bruk en annen tydelig grense og vær konsekvent.
Hvilken strømpris skal jeg bruke?
Bruk prisen per kWh som gjelder for perioden, og ta med de variable leddene du vil regne inn. Se om beløpet allerede omfatter for eksempel påslag, nettledd og avgifter. Faste månedsbeløp er ikke en ekstra kostnad som oppstår ved én økt.
Kan jeg bruke strømforbruket for hele huset?
Det kan gi et grovt anslag, men forbruket omfatter også andre apparater. En måling som isolerer badstueovnen eller utstyret du vil ta med, gir et tydeligere resultat. Ved fast tilkoblet utstyr bør en kvalifisert elektriker vurdere en egnet måleløsning.
Hvordan regner jeg ut en månedskostnad?
Legg sammen kostnaden for øktene du faktisk måler. Hvis øktene er omtrent like, kan du bruke en representativ gjennomsnittskostnad multiplisert med antallet økter, men merk at dette er et anslag. Før eventuell energi brukt mellom øktene separat.
En nyttig kostnad per økt bygger på en tydelig avgrenset måleperiode, målt energibruk og en strømpris som gjelder for den samme perioden. Ta med oppvarmingen og tiden badstuen holdes varm, og vær klar på om du regner variable kostnader eller fordeler hele strømregningen. Når du også noterer innstillingene og forholdene rundt målingen, får du et tall som er lettere å forstå og sammenligne enn et anslag basert bare på ovnens oppgitte effekt.
