Beregn størrelsen på regnvannstanken til drivhuset
Regnvann til drivhuset
En regnvannstank til drivhus bør dimensjoneres etter både mengden taket kan samle og hvor mye plantene bruker mellom regnperiodene. Et stort tak kan fylle en liten tank raskt uten å gi reserve for en lengre tørkeperiode; en stor tank hjelper heller ikke hvis taket samler lite vann. Her går vi gjennom hvordan du regner på oppsamlingsareal, nedbør, vannbehov og brukbart volum, og hvordan overløp inngår i valget.
Før du velger tank 1
Tankstørrelsen avhenger av både tilsig og forbruk
Det finnes ikke ett tankvolum som passer alle drivhus. En liten tank kan dekke noen få potter, men bli tom før neste vanning når flere bed og beholdere brukes regelmessig. På den andre siden blir ikke en stor tank automatisk fylt: Takets oppsamlingsareal og nedbøren setter grensen for tilsiget. Tankens kapasitet avgjør hvor mye vann du kan lagre til senere bruk. Lange opphold mellom bygene kan dessuten gjøre en høy årsnedbør lite nyttig for vanningen i en bestemt periode. Derfor bør du skille mellom mulig oppsamling, faktisk forbruk og tilgjengelig lagringsplass når du vurderer tanken.
Begynn med å definere hvilken periode tanken skal hjelpe deg gjennom, og hvor mye vann plantene bruker da. Regn deretter på tilsiget fra takdelene som faktisk leder vann til tanken, og sammenlign med tankens brukbare volum. Regn som faller mens tanken allerede er full, gir ikke ekstra lagring; det går til overløp. Det er derfor nyttig å behandle innsamling og lagring som to forskjellige spørsmål. Når du holder dem adskilt, blir det enklere å se om begrensningen er liten takflate, stort forbruk, lite tankvolum eller ujevn nedbør.
Bruk bare takarealet som faktisk leder vann til tanken
Start med takflatene som leder vann til den planlagte tanken. For et skråtak bruker du arealet sett rett ovenfra, altså den horisontale projeksjonen, ikke summen av de skrå takflatene. Regn bare med delene der vannet faktisk føres via renner og nedløp til samme oppsamling. En takside som leder vann et annet sted, bidrar ikke til tanken. Er du usikker, tegn en enkel skisse av taket, del det inn i oppsamlingsfelt og noter hvor hvert nedløp ender. Da unngår du både dobbeltelling og å bruke hele byggets størrelse som om alt vannet ble samlet.
På et veggdrivhus bør du kontrollere hvilken del av taket som faktisk er koblet til tanken. Ikke legg hovedhusets tak til regnestykket bare fordi drivhuset står inntil veggen; det teller først når vannet ledes til samme tank gjennom en egnet løsning. Produktsiden for veggdrivhus oppgir størrelser fra 3,69 til 9,58 m². Bruk målene for den konkrete varianten til å finne takdelen som bidrar, og kontroller om rennen samler vann fra hele denne flaten. Marker også eventuelle separate nedløp på skissen. Dersom bare ett av dem skal kobles til tanken, må beregningen avgrenses til takfeltet som forsyner dette nedløpet. Slik får du et oppsamlingsareal som stemmer med løsningen du faktisk planlegger, fremfor et areal basert på hele bygget.
Før du velger tank 2
Beregn hvor mange liter taket kan samle
Grunnregelen er enkel: Én millimeter regn på én kvadratmeter gir teoretisk én liter vann. Gang derfor det horisontale oppsamlingsarealet i kvadratmeter med nedbøren i millimeter for å finne en beregnet råmengde. Har taket for eksempel 12 m² oppsamlingsareal og det faller 10 mm regn, blir det teoretiske tilsiget 120 liter. Dette forutsetter at alt vannet fanges opp. I praksis kan vind, sprut, lekkasjer i renner, løv og eventuell bortledning av den første avrenningen redusere mengden som når tanken.
For et mer realistisk overslag kan du gange den teoretiske vannmengden med en oppsamlingsfaktor som gjenspeiler tapene i ditt anlegg. Hvis du ikke har målinger for oppsettet, bruk faktoren som en uttrykkelig forutsetning, ikke som en fast verdi for alle drivhus. Produktsiden for drivhus i aluminium limited edition oppgir størrelser fra 3,77 til 28,08 m². Finn først oppsamlingsarealet for varianten du vurderer, og noter deretter hvilken faktor du bruker. Da kan du endre forutsetningene uten å måtte gjøre hele beregningen på nytt. Når anlegget er i bruk, kan du sammenligne anslått tilsig med endringen i tanknivå etter regn. En slik sammenligning er mest nyttig når tanken ikke har rent over, og du kjenner eventuelt uttak underveis. Ellers vet du ikke hvor mye av forskjellen som skyldes tap før tanken, vanning eller overløp.
Bruk nedbørstall for dyrkingssesongen
Årsnedbør er et svakt grunnlag for å velge tank alene, fordi den ikke viser når regnet kommer. Se på nedbørstall for månedene du dyrker, og bruk kortere intervaller når du vurderer hvor lenge tanken må holde uten påfyll. Data fra en nærliggende målestasjon kan gi et utgangspunkt, men nedbør på målestasjonen er ikke nødvendigvis identisk med det som faller på tomten din. Egne målinger kan gjøre overslaget mer relevant. Historiske tall viser mulige mønstre, ikke en garanti for kommende uker, så unngå å regne med regn du ikke kan være sikker på at kommer.
Samme nedbørsmengde gir ulikt tilsig avhengig av hvor stor takflate som er koblet til tanken. Produktsiden for pyramideformet drivhus oppgir størrelser fra 5,53 til 14,2 m². Når du har funnet oppsamlingsarealet for den aktuelle varianten, kan du bruke det samme arealet i beregninger for ulike deler av sesongen. Sett gjerne nedbør og forventet vannforbruk opp ved siden av hverandre måned for måned. Det viser om periodene med mye tilsig også er periodene der du trenger mest vann. Se deretter nærmere på fordelingen innenfor måneden: Flere små regnvær og én stor byge kan gi samme nedbørssum, men ulikt behov for lagring mellom påfyllene. En månedsberegning er derfor nyttig for oversikten, mens kortere tidsrom gjør det lettere å vurdere tankens reserve gjennom tørre dager.
Før du velger tank 3
Mål vannforbruket i drivhuset
Vannbehovet tanken skal dekke, bør bygge på vannet som faktisk går til plantene, ikke på hvor mye du håper å samle. Mål forbruket over en representativ periode med regelmessig vanning: Noter hvor mye som tas ut av tanken, hvor mange dager perioden varer, og om regn fyller på underveis. Del uttaket på antall dager for å finne et gjennomsnittlig daglig forbruk. Ikke bruk forskjellen mellom tanknivået ved periodens start og slutt som mål på forbruket dersom det også har kommet vann inn. Hvis du vanner fra flere kilder, før mengdene hver for seg. Skal regnvannstanken etter hvert dekke all vanningen, må også vannet du nå henter andre steder, inngå i behovet. Skal den bare supplere en annen kilde, beregner du den andelen du ønsker å dekke. Noter dessuten hva som ble vannet i måleperioden, slik at du kan vurdere om forbruket er representativt når antallet potter eller størrelsen på plantene endrer seg.
Forbruket varierer med hvor mye som dyrkes, hvilke beholdere og bed som vannes, og hvordan plantene utvikler seg gjennom sesongen. Drivhusets samlede størrelse forteller ikke alene hvor stort plantearealet er; gangareal og andre flater trenger ikke vann. Produktsiden for T-modell-drivhus oppgir størrelser fra 16,52 til 30 m², men et slikt størrelsestall kan ikke erstatte måling av bed og potter i ditt oppsett. Registrer gjerne perioder med ulikt forbruk hver for seg, slik at tanken ikke dimensjoneres etter en uvanlig våt eller lite krevende uke.
Velg hvor mange tørre dager tanken skal dekke
Bestem hvor lenge du vil at lagret vann skal vare uten et betydelig regnpåfyll. Perioden kan ta utgangspunkt i tørkeperioder du har opplevd, eller et tydelig mål for hvor ofte du har mulighet til å fylle på fra en annen kilde. Gang gjennomsnittlig daglig uttak fra tanken med antall dager. Bruker du for eksempel 16 liter per dag og ønsker dekning for 10 dager, er beregningen 160 liter brukbart vann. Dersom forbruket varierer mye, kan et realistisk anslag for en periode med høyere forbruk gi et mer nyttig dimensjoneringsgrunnlag enn et minimumstall.
Du kan legge inn en reserve for usikkerhet, men begrunn den med forhold som faktisk gjelder for dyrkingen din, for eksempel flere potter senere på sommeren eller begrenset tilgang til reservevann. Det finnes ikke én fast prosent som passer alle. Produktsiden for Lux Prestige-drivhus oppgir størrelser fra 3,77 til 18,84 m². Når du vurderer tank til en bestemt variant, er det likevel det planlagte planteholdet og antallet tørre dager som avgjør lagringsbehovet. Et lite oppsett med mange potter kan kreve mer vann enn størrelsen alene skulle tilsi. Skriv gjerne grunnbehov og reserve som to separate tall. Har du allerede brukt et målt forbruk fra en krevende periode, bør du være tydelig på hva en ekstra reserve skal dekke. Da unngår du å legge til flere sikkerhetsmarginer for den samme usikkerheten, og du kan lettere justere volumet når du får mer erfaring.
Før du velger tank 4
Sammenlign tilsig og behov i et regneeksempel
Anta at 12 m² horisontalt takareal leder til tanken, og at det faller 20 mm regn. Det teoretiske tilsiget er 12 × 20 = 240 liter. Hvis du for dette eksempelet velger en oppsamlingsfaktor på 0,8, blir det anslåtte tilsiget 192 liter. Faktoren er bare en forutsetning i regnestykket, ikke en standardverdi. Hvis plantene bruker 16 liter daglig, krever en periode på 14 dager uten regn 224 liter brukbart vann. Ett slikt regnvær gir altså mindre enn den beregnede reserven dersom tanken var tom fra før.
Sammenlign deretter tilsiget med både tankens startnivå og kapasitet. En tank med 250 liter brukbart volum kan lagre de beregnede 192 literne hvis den er tom, men den kan ikke levere 224 liter uten at det finnes vann der fra før eller kommer et nytt påfyll. Er tanken allerede nær full når regnet kommer, vil en del av tilsiget gå til overløp. Med 100 liter på tanken før regnet blir summen 292 liter. Dersom det ikke tas ut vann under regnværet, kan tanken beholde 250 liter, mens 42 liter går til overløp. Etter et senere uttak på 224 liter er det 26 liter igjen. Før disse postene hver for seg: startvolum, tilsig, overløp og uttak. Da ser du hvor mye vann som faktisk blir igjen, og unngår å regne overløpsvann som en del av reserven. Gjenta gjerne beregningen for flere påfølgende perioder med og uten regn, slik at sluttnivået i én periode blir startnivået i den neste.
Skill mellom oppgitt og brukbart tankvolum
Kontroller om tankens oppgitte literkapasitet er et nominelt maksimum eller et volum du faktisk kan bruke. Vannet står normalt ikke helt opp til kanten, og plassering av utløp eller behov for å la noe vann bli igjen kan redusere mengden du får hentet ut. Hvis tanken skal forsyne et bestemt uttak, undersøk hvor mye vann som er tilgjengelig derfra i praksis. Ikke trekk fra en vilkårlig prosent: bruk tankens dokumentasjon og den planlagte bruken. Er det uklart hva kapasitetstallet omfatter, bør du avklare det før du baserer tørkereserven på det.
Skal du velge tank samtidig som du planlegger innredningen, er det nyttig å skille mellom dyrkingsareal, oppbevaringsplass og selve vannlageret. Produktsiden for drivhus i aluminium med lager oppgir størrelser fra 5,52 til 28,08 m². Hvor mye av plassen som brukes til planter, er relevant for vannforbruket, mens tankens brukbare literkapasitet avgjør reserven. Hvis du bruker flere tanker, legg sammen volumene bare når vannet faktisk kan fylles og tas ut slik du planlegger. Noter gjerne brukbart volum for hver beholder før du summerer. En beholder som står tom fordi den ikke mottar vann, bidrar ikke til den tilgjengelige reserven selv om den har ledig kapasitet. Skill også mellom vann som er tilgjengelig til vanlig vanning, og vann du vil holde tilbake som reserve. Ellers kan det samme vannet bli regnet med både i den daglige forsyningen og som en ekstra sikkerhetsmargin.
Før du velger tank 5
Planlegg overløp og plassering
Når tanken er full, må overskuddsvannet ha en trygg vei videre. Planlegg overløpet slik at vann ikke samler seg ved drivhusets underlag, bygninger eller smale gangveier, og unngå steder der vannet kan erodere jorden. Ikke gå ut fra at bakken rett ved tanken kan ta imot alt overskuddet; terreng og drenering på stedet har betydning. Større oppsamlingsareal kan gi mer vann når det regner. Siden for Lux Grand Orangerie oppgir størrelser fra 47 til 70 m², men oppgitt størrelse er ikke automatisk lik takarealet som faktisk er koblet til tanken.
Plasser tanken slik at du kan komme til for å kontrollere, rengjøre og bruke den, og sørg for at underlaget passer til en full tank. Beholdere med mye vann er tunge, så ikke velg en hevet plassering eller et usikkert underlag uten å kontrollere hva det tåler. Hold også rennene og overløpet fri for løv og annet som kan hindre vannføringen. Hvis vannet skal ledes til eksisterende drenering, eller du er usikker på grunnforhold og avrenning, få en kvalifisert fagperson til å vurdere løsningen i stedet for å gjette på rørdimensjoner.
Juster beregningen med erfaring fra sesongen
Følg med på om den beregnede tankstørrelsen stemmer med faktisk bruk. Noter nedbør, tanknivå før og etter regn, omtrent hvor mye vann du tar ut, og hvor mange dager tanken varer. Registrer også når vann renner over. En slik logg hjelper deg å skille mellom lavt tilsig, høyt forbruk og tap fordi tanken var full da det regnet. Sammenlign flere regnperioder, ikke bare én kraftig byge: en full tank ved starten av et regnvær gir lite informasjon om hvor mye vann taket kunne ha samlet.
Hvis tanken ofte renner over, men senere blir tom i en tørrperiode, kan mer lagringsplass være verdt å vurdere. Se først på hvor ofte dette skjer, og om den ekstra kapasiteten faktisk ville blitt fylt før perioden med høyt forbruk. Er tanken sjelden full, bør du i stedet undersøke tilsiget og uttaket før du velger en større beholder. Sammenlign det målte forbruket med tallet du brukte i beregningen, og se om alle planlagte takfelt fortsatt leder vann til tanken. Ved bytte eller utvidelse av drivhuset må også beregningsgrunnlaget oppdateres. Produktsiden for drivhus i aluminium oppgir størrelser fra 3,77 til 28,08 m²; bruk målene for varianten du velger, ikke et gjennomsnitt av intervallet. Behold gjerne den gamle beregningen sammen med loggen. Da kan du se om et nytt tankbehov skyldes større oppsamlingsflate, flere planter eller et annet mål for hvor lenge vannet skal vare.
Vanlige spørsmål
Hvor mye vann gir én millimeter regn?
Én millimeter nedbør på én kvadratmeter gir teoretisk én liter vann. Gang derfor takets horisontale oppsamlingsareal i kvadratmeter med nedbørsmengden i millimeter. Det faktiske tilsiget kan bli lavere på grunn av tap i renner og nedløp, bortledning av vann eller en tank som allerede er full.
Skal jeg bruke drivhusets areal eller takarealet i beregningen?
Bruk den horisontale flaten som faktisk leder regn til tanken, ikke summen av skrå takflater eller automatisk hele arealet som er oppgitt for drivhuset. Tell bare med takdeler som er koblet til oppsamlingen, og kontroller målene for den konkrete størrelsesvarianten.
Er årsnedbøren nok til å velge tank?
Nei, en årssum viser ikke når regnet faller. En tank kan renne over i en våt periode og likevel være tom under en senere tørkeperiode. Bruk nedbørstall fra dyrkingssesongen, og se særlig på perioder uten regn når du vurderer hvor stor reserve du trenger.
Hvordan beregner jeg tankvolum for 14 dager?
Mål hvor mange liter du bruker daglig i en periode som er representativ for dagene tanken skal dekke, og gang det daglige forbruket med 14. Resultatet er ønsket brukbart volum før du eventuelt legger til en begrunnet reserve. Sammenlign deretter med tankens faktiske tilgjengelige kapasitet, ikke bare nominelt volum.
Hva bør skje når regnvannstanken er full?
Planlegg en overløpsvei som leder overskuddsvann bort fra drivhusets underlag, bygninger og steder der vann kan samle seg eller erodere jorden. Vurder terreng og drenering på stedet. Be en kvalifisert fagperson se på løsningen hvis du er usikker på hvor vannet kan ledes.
En god dimensjonering bygger på et realistisk anslag for hva taket samler, et målt vannforbruk og et tydelig mål for hvor mange tørre dager tanken skal dekke. Sammenlign disse tallene med tankens brukbare volum, ikke bare årsnedbøren eller kapasiteten på etiketten. Da blir det lettere å velge lagring som passer dyrkingen, samtidig som overskuddsvannet har en trygg vei når tanken er full.
